Central Park er natur så langt øyet kan se, og når du kommer et stykke inn i parken har du fjernet deg fra storbyens larm og mas. Her er det et dyreliv og et planteliv som vi nordmenn aldri har sett maken til i en by. Du finner idrettsanlegg, zoo, innsjøer, karuseller, scener, John Lennon Memorial (Strawberry Fields) og The Met i parken.

Central Park er som sagt natur, men parken er ikke “naturlig”. Den er bygget av menneskehånd. Opprinnelig er parken et sumpområde, og det jobbes hver eneste dag med å forhindre at naturen går sin gang og forandrer det tilbake til en sump. Alt du ser, unntatt noen “fjellformasjoner” er tegnet frem på arkitektbordet og et resultat av anleggsarbeid.

Parken er grei å besøke etter et par-tre dager i den stressede byen. Etter noen dager i kjas, mas, trafikk og eksos kan det være godt å få hvilepuls igjen, og den kommer fort i Central Park. Det er småfugler og ekorn over alt, og er du heldig kan du også se en av Manhattans falker. I tillegg kan hele parken mer enn gjerne kalles en botanisk hage. Det er trær, busker og blomster over alt, og er du uheldig, så hører du et bilhorn gjennom fuglekvitringen.

Tidslinje for Central Park

1844

William Cullen Bryant, redaktør for daværende Evening Post (New York Post i dag) så hvor det bar med Manhattan, befolkningsveksten og det planlagte gatesystemet, og begynte fra sin redaktørpost å arbeide for anleggelsen av en større park.

1853

Befolkningen på Manhattan hadde firedoblet seg siden 1820, og flere og flere ble enige med Bryant. Derfor kjøpte byen et stort landområde nord for 59th Street. Den gangen var det et stykke i utkanten av byen, men den vokste fort, og landområder lenger sør var allerede bebygget og ikke minst langt dyrere.

1857

Det ble nedsatt et utvalg som avholdt en “designkonkurranse”. Denne ble vunnet av forfatteren Frederick Law Olmsted og den engelske arkitekten Calvert Vaux, og deres Greensward Plan.

Rundt 1.600 bosettinger, gjerne fattige afroamerikanere, lå i området der parken skulle bygges. Disse ble kastet ut og hjemmene deres ble revet.

1859

Central Park, eller deler av den ble åpnet.

1873

Parken ferdigstilt. 10 millioner vognlass med materialer, jord og stein var blitt fraktet enten inn til eller ut av parken. 1.500 plantearter var blitt satt ut.

1900-1934

Interessen for parken falt. Vedlikeholdet av parken ble oversett av folk og myndigheter. Parken forfalt.

1934

Nyvalgt borgermester Fiorella La Guardia slo sammen en del avdelinger i kommunestyret, og ga dem ansvaret for parken. Dette betød mer vedlikehold og oppgraderinger, noe som igjen satte parken i et annet lys for New York’erne.

Samtidig ble sauene som hadde beitet på Sheep Meadow i parken, flyttet lenger ‘upstate’, fordi man var redde for at sulte innbyggere, det var tross alt finanskrise, skulle finne det for godt å ha sau til middag.

1960 og fremover

På 60-, 70- og 80-tallet skjedde det mye i parken. Det var happenings og konserter i hopetall, og mange ’storinger’ har opptrådt i parken. Elton John, Diana Ross, Simon & Garfunkel er noen. Shakespeare in the park foregår årlig og har gjort det siden 1961. New York-filharmonikerne spiller en konsert eller to i løpet av sommeren.

Legg inn kommentar