Informasjon om Manhattan og New York City

New York City ligger i staten New York, på østkysten av USA. Selv om det ikke er hovedstaden i USA, så er det likevel regnet som verdens viktigste by. Byen har et hav av tilnavn. «The City That Never Sleeps», «The Big Apple» og «Gotham City» er noen av dem.

New York City består av fem bydeler, eller «boroughs», som de kaller det. Manhattan, Brooklyn, Queens, The Bronx og Staten Island. For de aller fleste vil det være Manhattan som er mest interessant. Staten Island er et rolig strøk, med spredt bebyggelse. Brooklyn er det som har vært sett på som ”den norske delen” av New York City. Queens og The Bronx kjenner jeg ikke stort til.

Manhattan har utrolig mye å by på, uansett hva man ser etter. Er du kulturinteressert, så er du rimelig nær himmelen når du er på Manhattan. Du har gallerier, scener i alle varianter, musikk i alle sjangere. Hva med å stikke en tur på B.B. King Blues Club i håp om å få se eieren selv i aksjon? Man har museer i fleng, ledet an av Metropolitan Museum of Art, som må være et av verdens største museer. Fra ferskere kultur kan vi jo nevne litt ”lettere” ting, som Tom’s Diner, kafeen som Seinfeld og gjengen alltid er på. Seinfeld-fans husker garantert også suppenazisten. Inspirasjonskilden ligger på Upper West Side. På Katz Deli satt Meg Ryan og simulerte orgasme i filmen ”Da han møtte henne”. Den samme damen møtte opp i Empire State Building i ”Søvnløs i Seattle”.

Manhattan er delt opp i mange områder. Man kan si at de først deler Manhattan i tre deler, Uptown, Midtown og Downtown. Du har Upper West Side, Lower West Side, og tilsvarende for øst, Harlem, Chelsea, East Village, Green Village, SoHo, The Financial District, Chinatown, Little Italy og masse mer. Alle disse stedene har forskjellige ”egenskaper”. East Village er det hippe, der de studerende trendsetterne går. Upper West Side og Upper East Side er for de som har utrolig mye penger. Man skjønner det på folkene man møter, på restaurantene og butikkene osv. Folk som har bodd og fremdeles bor her er for eksempel Paul Newman, Robert Redford, Jaqueline Onassis og Jerry Seinfeld. Kommer man ned til Lower **st Side, så er det de som ikke har fullt så utrolig mye penger, men mer enn de fleste. Kommer man lenger sørover på Manhattan finner man leiligheter der man i attenhundreogenheltannengang avtalte at husleie aldri kunne øke ut over vanlig index. Det finnes altså en del mennesker som kan bo på Manhattan for en slikk og ingenting, men det er dyrt for de fleste.

Over hele Manhattan finner du spisesteder. Du har selvfølgelig like mange McDonalds og Burger King som vi har her hjemme. I tillegg har du en rekke andre kjeder, som ennå ikke har lagt sine vinger over Norge. Wendy’s, Ranch1, Subway, Taco Bell med flere ligger over alt. Mer spennende er likevel alle nasjonalitetene som finnes blant delier, dinere og restauranter.

Søpla kan bli litt mye for godt vante nordmenn  etter hvert som kvelden begynner å sige på. Søpla blir bare satt ut på gata hele dagen. Om kvelden er fortauene lager for flere hundre slike søppelhauger. I løpet av kvelden og natten blir de hentet av forskjellige søplefirmaer. Man venner seg etter hvert til lukten og innser at det bare skal være sånn.

New Yorks historie er forholdsvis kort. Indianerne har selvfølgelig vært der lenge før det vi kaller ”historien” begynte.

Manhattans historie

Giovanni da Verrazano oppdaget det som i dag er Lower Manhattan i 1524. Den engelske navigatøren Henry Hudson seilte opp det som i dag heter Hudson River, og forbi øya Manhattan den 3. september 1603. Han oppdrag var å finne en passasje fra Europa til India for selskapet Dutch West India Company. Han klarte ikke å finne noen passasje, men kunne likevel rapportere om flotte områder med mye naturressurser.

I 1613 var Christiansen og Block ute på oppdrag. De skulle finne ut mer om Hudson River, og området rundt. De reiste hjem til Holland med skipet fullt av pels, samt to sønner av en indianerhøvding, som de skulle vise frem på gatene i Europa.

Året etter kom Christiansen tilbake, og bestemte seg for å overvintre. Block kom etterhvert også over, og var uheldig med skipet sitt. Det brant opp etter en storm. Mannskapet hugde tømmer og lagde etterhvert et nytt skip. Dette var mye mindre enn de som var brukt tidligere, og det var enklere å utforske områdene rundt.

Mens Block var eventyreren og oppdageren, så var Christiansen forretningsmannen. Block reiste rundt og tegnet kart over tidligere uutforskede områder. Han oppdaget blant annet Long Island Sound. Hittil hadde de trodd at East River var nettopp en elv. Blocks oppdagelse viste at det ikke var det, men en del av Atlanterhavet. Christiansen planla forretning. Han lagde flere ”pelsmottak” oppover elven, slik at det skulle bli lettere for indianerne og levere. Christiansen ble drept av en av de indianerne han hadde tatt med til Holland. Jacob Eelkins overtok ansvaret for leiren. Han ble kjent for å være rettferdig, og respekterne indianerne, noe som økte tilliten mellom folkeslagene enormt. Leirene oppover elven og der de ”fastboende” bodde ble fraflyttet tre år senere, og alle reiste hjem til Europa.

I 1624 kom Peter Menuit fra Holland, og sammen med folkene på skipet sitt slo han seg ned ved Christiansen og Blocks gamle leir. Han kjøpte hele øya Manhattan for varer til en verdi av 24 dollar. Området ble innlemmet i New Holland, og byen ble kalt New Amsterdam.

Minnetavlen på bildet over, The Shorakkopoch Rock, står på det stedet der Menuit, i henhold til legende, gjorde handelen. Den står i Inwood Hill Park, helt nord på Manhattan.

Menuits folk ble til stadighet angrepet av indianere. De led store tap, og for å forsvare seg, bygde de en stor, lang vegg. I dag er New Yorks ledende finansnæring plassert på Wall Street. Du kan jo gjette hvor navnet er fra.  Går du langs Wall Street i dag, så går du der muren sto i ”gamle dager”.

I 1664 kom engelskmennene og nedkjempet nederlenderne. Byen ble New York.

Man jobber stadig opp Manhattans landområde. De første bosettingene brukte Hudson River for å bli kvitt søppel. Fra begynnelsen av 1900-tallet har man fylt på mer søppel og avfall, slik at Manhattan over årene har vokst lenger og lenger vestover. Det som ble gravd ut for å gjøre plass til Metroen ble fylt opp ved Ellis Island for å gjøre den større. Det som ble gravd ut for World Trade Center fylte opp på sørvestsiden av Manhattan slik at man kunne lage Battery Park City.

På bildet til venstre ser du den «kunstige» delen av Manhattan, altså den lyse delen på venstre side.

Utgravingen av Erie Canal har hjulpet New York City med veksten. Det er verdt å merke seg at kanalen er gravd ut for hånd, mer eller mindre på dugnad. Den går fra Albany i New York og helt inn til Buffalo i Lake Erie. Denne kanalen gjorde at New York ble et handelssentrum for store deler av USA og Europa. Erie Canal er 388 kilometer lang. Man har selvfølgelig ikke gravd hele veien, men benyttet seg mye av eksisterende elver.

Naturen ønsker å gå sin gang, og kanalen må derfor vedlikeholdes kontinuerlig. Dette gjøres til dels, selv om deler av kanalen ikke er i kommersiell bruk lenger.